Pia

Pia

Hei! Jeg heter Pia Alexandersen og er styreleder i Ung Kreft. Jeg er nå blitt 20 år, men da jeg var 18 fikk jeg den tøffe beskjeden: du har kreft. Det var dagen før vi skulle vrenge russebuksa, og tankene mine svirret ikke innom liv og død, men rett på hvordan jeg skulle klare få tatt vitnemålet.

Jeg hadde allerede søkt universitet, hadde store planer om å starte et nytt liv i Bergen og så innen annen mulighet enn at dette skulle gå som planlagt. Jeg begynte å forhøre meg med rådgiver på videregående og møtte for første gang på det som skulle bli den store problemstillingen i kampen om tilrettelegging. Det fantes mange brosjyrer om hvordan man kunne ta opp eksamen som privatist, men ingen brosjyre om hvordan man kunne fullføre videregående til vanlig tid. Det var utrolig viktig for meg å få førstegangsvitnemålet, så jeg satte i gang å undersøke selv. Der fant jeg informasjon om «betinget opptak». Der kunne jeg søke universitetet uten vitnemål, så lenge jeg tok opp eksamen ved første anledning på høsten. Og bestod. Da jeg fikk innvilget dette hos Universitet i Bergen ble jeg overlykkelig.

Men kreften er dessverre ikke din beste følgesvenn. Behandlingen gikk ikke som planlagt og plutselig skulle jeg ha cellegift og stråling samtidig som jeg skulle sitte til tre eksamener på Universitet og enda tre eksamener på videregående. Hva om jeg ikke kunne ta disse utsatte eksamenene nå?

Jeg ble helt fra meg av tanken på å ikke kunne ta vitnemålet. Jeg ville miste studieplassen, miste studielånet og stod plutselig uten mulighet til å betale leiligheten jeg hadde kontrakt på i 10 måneder til. Nok en gang tok jeg opp igjen kampen. Med god hjelp av min utrolig dyktige mor som satt 70 mil på andre siden av landet sendte vi mail til juridisk ansvarlig i UiB om hva som var reglene rundt dette. Da kom beskjeden igjen: vi har ingen regler på dette, fordi vi aldri trodde vi ville trenge noen regler på dette. Tilretteleggeren sa til meg i et møte på den tiden «for å være helt ærlig Pia, så er dette så vanskelig fordi de fleste ville gitt opp innen nå».

Men vi skal ikke trenge å «gi opp» bare fordi vi ikke kan ta vitnemål det på en A4-måte. Hvis skolesystemet legger inn en liten ekstra innsats for tilrettelegging skal jeg love deg at de får i gjengjeld mange utrolige engasjerte sjeler som ikke vil annet enn å lære og utdanne seg for å bidra i samfunnet.

Jeg fikk til slutt utsatt eksamen på universitet og stod til 3 eksamener på videregående skole. I februar kom vitnemålet i posten, og for meg er det det viktigste papiret jeg noen gang har hatt i hendene.

Så #mittvitnemål har gitt meg muligheten til å følge drømmen om å studere, gjort slik at jeg slapp å føle meg så mye mer syk og annerledes enn andre på min alder, og ikke minst så har det lært meg hvor utrolig sterk jeg kan være hvis jeg bare vil.

Nå skal jeg inn på andre året med psykologi i Bergen og nærmer meg ett år kreftfri, så får vi håpe det er lysere tider i sikte.

Pia Alexandersen, styreleder Ung Kreft