Lubna

Jeg ble født i Pakistan og flyttet til Oslo da jeg var 1 år. Jeg vokste opp i Oslo, og der hadde jeg heldigvis god tilgang på tegnspråk, som at jeg gikk på tegnspråklig barnehage, grunnskole og videregående skole. Jeg fikk gode resultater på vitnemålet.

Jeg har tenkt litt på dette, og det må være fordi hele familien min bruker tegnspråk hjemme. Det gjør at jeg føler meg inkludert hele tiden. Og så hadde jeg gode lærere som også brukte tegnspråk. Jeg lærte mye av dem. Pluss at klassevennene mine var gode støttespillere hele veien. Når jeg nå ser tilbake, så er det takket være opplæringsloven at vi hørselshemmede og døve som har behov for tegnspråk har rett på undervisning i og på tegnspråk. Det er jeg veldig takknemlig for.

Jeg leste nettopp en artikkel. Det var en undersøkelse som ble utført av HLF (Hørselshemmedes Landsforbund). Overskriften på artikkelen var «1 av 4 hørselshemmede opplever mobbing på skolen». Jeg ble trist og lei meg da jeg leste det. Jeg har ikke opplevd direkte mobbing selv, i min oppvekst. På skolen glemte jeg at jeg var funksjonshemmet, det var først utenfor skolen jeg merket at jeg var døv. På skolen følte jeg meg inkludert, alle snakket tegnspråk. Det gjorde at jeg ble forstått og kunne få med meg alt som ble sagt rundt meg.

Jeg håper at vi skal jobbe for at alle hørselshemmede skal oppleve en inkluderende skole.

Lubna Mehdi, styreleder i Norges Døveforbunds Ungdom