Torstein

Torstein

Jeg har vokst opp i en familie som lærte meg at utdanning var den eneste veien jeg kunne gå for å bli en samfunnsdeltaker, for å kunne komme meg i arbeid og for å kunne gi tilbake til samfunnet, som har gitt meg så mye.

Dette er ikke et blogginnlegg om en lang og kronglete vei for å nå det store målet: Vitnemål. Jeg er oppvokst i en kommune som på den tiden levde godt på penger fra vannkraft. Denne kommunen ligger allikevel en time unna nærmeste videregående skole. Og det er normen at ungdommer på 16 år flytter hjemmefra og på hybel. Det ville selvfølgelig jeg og. Løsrive meg, feste, henge med venner og leve livet. Kommunen var så ålreit at de kjøpte en tilrettelagt leilighet som jeg kunne leie av dem for samme pris som mine venner betalte for sine hybler. Jeg storkoste meg på videregående. Jeg fullførte på normert tid, fikk et godt karaktersnitt på vitnemålet, men aller viktigst: Venner for livet. Der og da følte ikke jeg at min skolegang var særlig spesiell. Jeg hadde venner i klassen, en assistent som hjalp meg med notater og lærere som ga meg muntlige prøver der det var mulig. Alle klasseturene ble tilrettelagt slik at jeg kunne være med. Der det ikke var mulig å komme fram med rullestol, bar vennene mine meg opp.

Et vitnemål er essensielt for de aller fleste, men kanskje spesielt for funksjonshemmede. Det åpner opp for å ta høyere utdanning og med det veien videre inn i arbeidslivet. Det er rett og slett inngangsbilletten til samfunnet. Mitt vitnemål ga meg muligheten til et godt og meningsfylt liv.

Hva må til for å få et vitnemål?

• Du må tro på deg selv. Tro at du kan bli noe. Og tro sterkt nok til at du fullfører, tross hindringer du møter på veien.
• Du må ha gode rådgivere, rådgivere som er kreative, som ser mulighetene og ikke hindringene. Rådgivere som ser mennesket og ressursen og ikke samfunnsbyrden.
• Det hjelper å ha en plan. Hvor vil du? Hvilket universitet vil du søke deg inn på? Hvem kan du kontakte på veien for å hjelpe deg dit? Og til slutt: Hvilken jobb ønsker du å ende opp i?
• Det er alltid en fordel med en positiv og løsningsorientert saksbehandler fra NAV…det kan anbefales 🙂

For meg personlig var allikevel det aller viktigste den ballasten som familie, venner og lokalsamfunn hadde gitt meg i oppveksten. Forventningene som ble stilt, ansvaret som ble gitt og løsningene som ble skapt, viste meg at alt var mulig, uansett funksjonsevne.

Min drøm er at alle, uansett funksjonsevne, etnisitet og samfunnslag får mulighet og hjelp til å fullføre videregående. Hvorfor? Det gir verdighet og muligheter for enkeltindividet, men det er minst like viktig for samfunnet, deg og meg, som helhet. Skal den norske velferdsstaten bestå har vi ikke råd til å miste menneskelige ressurser.

#vitnemåltilalle

Torstein Lerhol